Erlend startet meget bra med 19 treff på normaldistansen i verdenscupåpningen i Kontiolahti. Tiendeplassen var hans fjerde topp 10 plassering på en normaldistanse i verdenscup og første gang siden 2015 at han har skutt 19 treff på en normaldistanse uavhengig av hvilken cup man analyserer. Opplevelsen av at skytingen fungerte så bra i første renn i verdenscupen var en stor glede!
I den påfølgende sprinten var trolig kroppen utladet og han kvalifiserte seg ikke til jaktstart. På åpningshelgen på Sjusjøen og testløp i ukene før verdenscupen var formen god, så det var litt overraskende at langrennsformen ikke var bedre i Kontiolahti. -Det var et hardt slag og en stor nedtur å underprestere såpass mye, sier Erlend om den sprinten i dag. -Det er ikke alltid enkelt å forstå hvorfor formen svikter, selv når man har gjort gode forberedelser.
Men det som skjedde i etterkant var det som skulle gjøre at motivasjonen for videre satsing dabbet av.
Til tross for at det stod skrevet i uttakskriteriene at sjuendemann fra Kontiolahti skulle sendes til IBU-cup, ville landslaget at Erlend skulle ned til Norgescup. – Jeg måtte selv opplyse ledelsen om hva som stod skrevet i uttakskriteriene, sier han om situasjonen. -Da de ville ha meg ned i Norgescup, ikke i IBU-cup som det stod og selv med en topp 10-plassering, følte jeg på at jeg ikke var ønsket lenger.
Den neste hendelsen som skjer en uke senere er at Endre Strømsheim blir vraket til verdenscupen i franske Le Grand-Bornand til tross for tre seiere og en andreplass i IBU-cup. Målet til Erlend var hele tiden å kjempe om en plass på VM-laget og han var forberedt på en knallhard kamp, men nå virket VM-start umulig uansett hvor bra det skulle gå videre.
I dag reflekterer Erlend litt rundt hva dette gjorde med lysten til å satse skiskyting. -Når skiskytterforbundet ikke engang prioriterer egne og yngre utøvere som vinner IBU-cup-renn inn på verdenscup, hvor lang blir veien tilbake for meg, spør Erlend retorisk.
Det er totalt sju norske herrer (Erlend var den sjuende utøveren siden han hadde personlig plass i Kontiolahti) som har gått verdenscup før VM. Dette illustrerer både at det presteres godt blant utøverne på verdenscup, men også at døra var stengt hele veien fram til VM. -Er dette noe landslaget egentlig er fornøyd med? Avslutter Erlend.
To uker etter Kontiolahti gikk Erlend IBU-cup i Ridnaun hvor det ble henholdsvis 15., 9., og 2. plass. Formen var nå bedre og langrennstidene var gode men skytingen totalt sett var for dårlig til å prestere på topp. Etter tre konkurranser var Erlend rangert som sjette best og sistemann på IBU-cup-laget. Han ble derfor satt ned til norgescup, denne gangen basert på sportslige resultater.
Med egne ord har Erlend skrevet ned noen refleksjoner rundt sesongen før jul:
Uttakskriteriene er det utøvere, trenere og ledere skal forholde seg til. Dette gjør at man vet hvilke kriterier som må oppfylles for å bli vurdert til representasjon for landslaget. Det burde være prestasjoner og resultater som er det viktigste for å bli vurdert.
Prestasjonene og resultatene til Endre var mer enn gode nok til å få muligheten i verdenscupen i Le Grand-Bornand. Når han ikke blir valgt, er det basert på skjønn. På kort sikt kan det forsvares at Tarjei Bø ble tatt med til fordel for Endre. Solide og meritterte utøvere har naturlig nok noen fordeler satt opp mot andre utøvere. Men med et så stort fall i prestasjon for Tarjei når snittplasseringen individuelt er 27 etter de to første verdenscuprundene (5 konkurranser), burde landslaget gitt Endre en sjanse, mener jeg.
Dette uttaket skaper mistillit og sender dårlige signaler til utøvere og trenere. Det må være en sunn balanse mellom etablerte utøvere som skal holdes på tåhev, og yngre utøvere som får prøve seg i verdenscup. Følelsen av at gode prestasjoner ikke blir verdsatt, kan være skadelig for motivasjonen til den enkelte utøver, men også utøvere som er på tilsvarende nivå. Og hva gjør det med motivasjonen til utøvere i Norgescupen?
Desember 2021 hadde man en lignende situasjon med Johannes Dale. Johannes underpresterer innledningsvis i sesongen, og ble satt ned på IBU-cup-laget. Dette til tross for to individuelle medaljer i VM i Pokljuka og at han var nummer fem sammenlagt i verdenscup den foregående sesongen (2020/2021). Det er tydelig at bruk av skjønn ikke ble vektlagt i dette tilfellet, men prestasjoner og resultater var avgjørende. Slik det burde være? Ved for mye bruk av skjønn i de ulike uttakene blir systemet lite forutsigbart og veien for representasjon uklar, noe som påvirker motivasjonen til trenere og utøvere.
Til slutt skulle IBUs regelverk for kvoteplasser som har skapt en del frustrasjon i år, gi Erlend plass i EM i Lenzerheide ved at regjerende mester fra EM i fjor skulle få starte på de respektive distansene i EM i år. Det ble en stor opptur og en fin avslutning på en lang karriere i skiskyttersporten! Vi skriver et eget innlegg om det.
erlendbjont.no 